FYLKESNEMNDA I BUSKERUD OG VESTFOLD FOR SOSIALE SAKER

Offentlig part:   Tønsberg kommune v/barneverntjenesten

Pb. 2410,

3104 Tønsberg

Prosessfullmektig,          Advokat Dag Christian Vinghøg

Pb. 1112 Kaldnes

3119 Tønsberg

Gjelder manglende informasjon relaterte til behandling av sak.

1. Vedrører foreldreansvar for datter BOWEN xxxx

Viser til brev tilsendt mottaker av dette brev med grunnlag for hvorfor foreldreansvaret for min datter overgis myndighetene. Det er viktig å forstå at dette gjøres for å skåne henne fra den terror som blant annet Fylkesnemnda i Drammen har vært villig til å utsette henne for i snart 3 år.

• For oss foreldre har dette vært opplevd som en meningsløst og uintelligent ondskap. Intet annet. Vår datter er med viten og målrettet vilje ødelagt av denne sakens aktører, et mentalt mord av vår datter som hevn for en varsling sendt til myndigheter av en mann som heter Asbjørn Nilssen. Denne varslingen skal være del av sakskomplekset, og må ses på som denne tragediens startpunkt den 28. mars 2016.
• Varslingen har fått følger som nå har gitt seg slikt utfall, at vi må, grunnet myndighetenes vilje til å la vår datter være del av den torturen min mann skulle utsettes for som straff for å bistå sin leder i varslingen som her er nevnt. Vi mener altså at Fylkesnemnd, Tønsberg tingrett, politiet og Tønsberg kommune sammen har vært villig til å ofre våre barn i et uforståelig spill mot familien Bowen. Grunnlaget for denne påstanden er omfattende, og vil legges fram for tingretten, når vedtaket i Fylkesnemnd klages inn.
• Det vises videre til anmeldelsen av det vi oppfatter som åpenbart bedrag hvor partene Fylkesnemnda i Drammen, advokat Per Danielsen og partene for Tønsberg kommune setter opp en situasjon som vil gjøre vår datter til part i sak atter en gang. Dette til tross for at nemndas leder var godt informert om at Per Danielsen ikke var Eva Jung Bowen sin advokat og at mitt brev vedrørende foreldreansvar allerede var mottatt av fylkesnemnda i Drammen.
• Det oppleves som et mord å vite at fylkesnemnden er villig til å gjøre slik med våre barn. At det er slike planer bak våre barns liv og helse er så bittert å vite. Det skaper ufattelig innsikt i hva som egentlig tillates skje i dette brutale systemet fordekt under fanen av «barns beste».

2.

Anfører følgende for vurderingen av straffesaken til min mann Dennis Scott Bowen og bemerker at det ikke er mottatt noen forkynnelse av Høyesteretts avgjørelse med henblikk på besøksforbudet mot vår datter, og straffesakens anke. At en rettsavgjørelse ikke er undertegnet av sakens dommere etter tvl § 19- 4 annet ledd, er en feil som medfører at den ikke er avsagt. Dommen er da et utkast som ikke har bindende virkning, jf. Rt 2007 side 548.

3.

Vedrørende grunnlag for bortføringen av våre 3 sønner Bowen født . juni 20xx, Bowen født . april 20xx og Bowen født. april 20xx finnes det ingen legitim grunn for med relasjon til Eva Jung Bowen født 07 desember 1979. Dette oppfattes som ran og vil begjæres erstatning for, samt oppreisning etter riktig kutyme.

• Dette nevnt i punkt 2 gjelder også med henblikk på min datter Bowen født . juni 20xx. At myndighetene tillater seg slik grusomme handlinger for å hevne en varsling er hinsides alle fornuftige holdepunkter jeg og vår omgangskrets evner fantasere fram. Tenk at vi må gi henne fra oss for å skåne henne fra fylkesnemnda i Drammens vilje til å ødelegge barn. – for penger. Det gir dårlige utsikter for resultatet i nemnda i Drammen. Vi vet det. Derfor må den flyttes.

• Anfører bevisbyrden på motpart Tønsberg kommune. Det har ikke vært kontakt mellom foreldrene og barnevernet på 26 måneder. Eva Jung Bowen anfører at barnevernet ikke har oppfylt sine plikter etter Lov om barneverntjenester § 4-16.

• Anfører at det framlegges grunnlag for hvorfor barna er kidnappet fra Eva Jung Bowen født 07. desember 1979. Det er så langt aldri gjort, tross utallige henvendelser til både Tønsberg kommune, Fylkesmannen i Vestfold, sentrale myndigheter og de fleste fylkesnemndene i Norge for å nevne noen. Det finnes ingen legitime grunnlag. Egentlig finnes det ikke noe om noen ting vedrørende Eva Jung Bowen i grunnlaget for kidnappingen av mine barn.
• Det er et åpenbart bevis på dette vi kaller for familiedrap fra myndigheter. Vi vil gjerne høre hvorfor det er feil å kalle det for familiedrap det som er gjort mot familien Bowen fra fylkesnemnden, slik at vi kan fortelle dette til alle som stiller seg undrene til nettopp dette sammen med oss foreldrene i familien Bowen.

4.

• Med henvisning til sabotasjen fra Tønsberg kommune i relasjon til samvær gjennom hele perioden våre barn har vært kidnappet, anfører vi begjæring om samvær før behandling i settenemnd. Det begjæres samtidig at samværet holdes annet sted enn i Tønsberg kommune, og annet sted enn Myrsnipa i Tønsberg eller annet sted Med relasjon til disse.
• Det er spesielt viktig at Marianne Bøe ikke skal tilkjennes mulighet til å ødelegge våre barn ytterligere under dette samvær. Det finnes ingen grunnlag for politi tilstede som er forklart til noen med part i saken. Politi må naturlig nok anses som tortur og terror når hensikten er å skape stigmatiserte forhold og amper stemning. I Norge er det ikke naturlig å anta at barn som er pågrepet i klasserommet på sin egen skole av fremmede politi med våpen, skal oppfatte politiets tilstedeværelse som noe annet enn TERROR selvfølgelig.  Alle voksne vet det.

• Det skal tas video av samværet slik at fylkesnemnd som behandler saken kan få se hvilken sabotasje denne sakens grunnlag fra kommunens side, framsatt av advokat Vinghøg, er.
• Samværets video vil gi 4 timers direkte innsikt i vår familie, ved gjensyn for første gang for fars del siden høsten 2017 og for mors del har hun ikke blitt tilkjent verdi som menneske på noen måter fra Tønsberg kommune. Hun har av kyniske årsaker ikke sett sine barn siden juni 2018.
• Dette er hva Tønsberg kommune framsetter som problematikk skapt av foreldrene. Viser til vedlegg til støtteskriv fra advokat i denne relasjon. Tønsberg kommune har brukt metoder som utelukkende har ødeleggende effekt. Dette er også dokumentasjon som er gjort klar for tingrettsbehandling utenfor Vestfold.

5.

• Krever at mine sønner Bowen født . juni 20xx, Bowen født . april 20xx og Bowen født . april 20xx tilkjennes sine menneskerettigheter og at Fylkesnemnd følger den lov som er beskrevet i Norges Konstitusjon og oppnevner advokat til alle slik at de kan få forsvar umiddelbart. De forventer å høre fra raskt fra sine prosessfullmektige, som er uavhengige av Tønsberg og Vestfold fylke, selvfølgelig. Vi som foreldre anfører begjæring om selv å velge advokater for våre sønner. De vet at alle mennesker i har krav på å være representert av advokat i Norge. Det sier den Norske Konstitusjon. Det er også satt presedens i dommene fra den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Det hevdes av våre barn er kidnappet uten legitimt grunnlag av Tønsberg kommunale terroretat. Viser til følgende:

EMD har i gjentatte dommer, herunder også mot Norge, vært klare på at en omsorgsovertakelse er et midlertidig inngrep som skal avbrytes så fort forholdene ligger til rette for det.

EMD støtter altså IKKE opp under barnevernloven 4-21, 2.ledd, som sier at det må gå 12 måneder fra rettsbehandling før tilbakeføring kan kreves. Dette er likevel hevdet fra barneverntjenesten i Tønsberg som en av metodene for å motarbeide reparasjon av dette Tønsberg kommune har tillatt seg gjøre mot familien Bowen.

EMD sier konkret følgende i storkammersaken K. and T. v Finland premiss178, som det også er henvist til i saksforberedelsene til storkammersaken i saken mellom Lobben mfl og Norge:

«The Grand Chamber, like the Chamber, would first recall the guiding principle whereby a care order should be regarded as a temporary measure, to be discontinued as soon as circumstances permit..»

EUROPADOMSTOLEN

Det betyr at presedens er satt i forholdet mellom barnevernsloven og EMDs praksis. EMD avgjørelser glede for Norge og tilsidesetter lavere lover som Lov om barneverntjenester, jf. også menneskerettsloven § 3. –Lex Superior

Det er åpenbart at barn, uavhengig av alder, har krav på egen partsstatus.

Det fremkommer av en rekke dommer i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen.

Eksempelvis: Norge ble dømt for brudd på EMK Artikkel 8 i saken mellom Kaplan mfl og Norge i 2014, var det ene barnet 9 år på domstidspunktet (6 år på klagetidspunket).

I saken mellom Lobben mfl og Norge, forsøkte Norge, ved

Regjeringsadvokaten, å avskjære barnets partsstatus, noe EMD sa nei til.

Følgelig var barnet 5 år på klagetidspunktet, og 10 år da saken var til behandling i storkammeret den 17 oktober.

Norge bryter altså menneskerettene gjennomgående, ved at de nekter barna egne partsstatus.

Familien Bowen er utsatt for nok krenkelser fra offentlig myndighet. Og når fylkesnemnden vil nekte våre barn sine menneskerettigheter gjennomfører nemndleder et menneskerettighetsbrudd, som over tid blitt folkerettsbrudd. Det er disse lovbrudd som har de høyeste strafferammene av alle lovene i Norge. Når det er terrorisme slik vi hevder dette er, har vi forstått at straffen for slikt kan være inntil 30 års fengsel. Altså gjennomfører fylkesnemnder i landet de absolutt mest alvorlige typene kriminalitet ifølge slik tolkning. Tolkningen har sitt grunnlag i FNs menneskerettighetserklæring og dens forarbeider og relatert litteratur. Å forklare norsk barnevern som terrorisme er ikke vanskelig og vil komme i eget skriv før nemnd åpner forhandlinger.

Ytterligere lover som brytes regelmessig følger under. Lovbryter er offentlig myndighet. Det er ulovlig å drive terror som gjengjeldelse for varslinger i Norge.

Regjeringen har følgende å si om varslinger i Norge:

– Et bedre varslervern er viktig. Vi ønsker å legge til rette for at arbeidstakere skal melde fra om kritikkverdige forhold. Dersom det er slik at arbeidstakere vegrer seg for å varsle om kritikkverdige forhold, må loven legge tryggere rammer for varsling. De endringene vi foreslår vil ivareta varslerne bedre ved at også innleide arbeidstakere nå får varslervern, virksomheter med over ti ansatte må ha rutiner på plass, og offentlige myndigheter får utvidet taushetsplikt om varslerens identitet, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

• Varsling til myndighet om kritikkverdige forhold i bedriften Itas amb As i Oslo av 28. mars 2016.

Vårt hus er stjålet. Våre jobber og våre barn. Hva later Fylkesnemnden som?

Fortsettelse lover som konstant brytes fra myndigheters side.

Artikkel 1

    Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2

    Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Artikkel 3

    Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Artikkel 4

    Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

Artikkel 5

    Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Artikkel 6

    Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt.

Artikkel 7

    Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.

Artikkel 8

    Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.

Artikkel 9

    Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.

Artikkel 10

    Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.

Artikkel 16

    Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, i ekteskapet og ved dets oppløsning.

    Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.

    Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.

Artikkel 17

    Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.

    Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Artikkel 18

    Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 19

    Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)

Behandlingen våre barn får i saken er brudd på disse lovene som skal forstås som del av Norges Konstitusjon.

Art 3.Forbud mot tortur

Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Art 5.Retten til frihet og sikkerhet

1. Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med en framgangsmåte foreskrevet ved lov:

a.            lovlig frihetsberøvelse av en person som er domfelt av en kompetent domstol;

b.            lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person som ikke har etterkommet et lovlig pålegg av en domstol eller for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt;

c.            lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å stille ham for den kompetente rettslige myndighet på grunn av rimelig mistanke om at han har begått en straffbar handling, eller

når det er rimelig grunn til å anse dette nødvendig for å hindre ham i å begå en straffbar handling eller i å flykte etter å ha gjort det;

d.            frihetsberøvelse av en mindreårig ved lovlig pålegg for å føre tilsyn med hans oppdragelse, eller for å bringe ham for den kompetente rettslige myndighet;

e.            lovlig frihetsberøvelse av personer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, av sinnslidende, alkoholister, narkomane eller løsgjengere;

f.             lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å hindre at han kommer inn i landet uten tillatelse, eller av en person som det treffes tiltak mot med sikte på utsendelse eller utlevering.

Art 6.Retten til en rettferdig rettergang

1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser.

2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter:

a.            å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham;

b.            å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar;

c.            å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse;

d.            å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham;

e.            å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten.

Art 7.Ingen straff uten lov

1. Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått. Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått.

• Denne artikkel skal ikke være til hinder for dom og straff over en person for gjerning eller unnlatelse som, da den ble begått, var straffbar etter de alminnelige rettsprinsipper anerkjent av siviliserte nasjoner.

Art 8.Retten til respekt for privatliv og familieliv,

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Art 9.Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet,

1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.

2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Art 10.Ytringsfrihet

1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak.

2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

Art 14.Forbud mot diskriminering

Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.

Anfører at det pålegger fylkesnemnda å følge Norges Konstitusjon. Å ikke følge Norges Konstitusjon i en slik rolle mangedobler alvorlighetsgraden i lovbruddene i slik sammenheng. Anfører til sist at saken er trenert i slikt omfang at treneringen alene, vurder i periodens løpetid, må defineres som terrorisme mot familien Bowen. Disse definisjonene finnes i FNs menneskerettighetskonvensjoner. Dette vil gjøres til poeng i alle forhandlinger, og ønskes forklart grunnlaget for. Denne saken skulle, om rammene i norsk lov ble fulgt, vært over i november 2018. Og som skrevet over er denne ufornuftige praksisen ulovlig. Fylkesnemnden og våre tidligere advokater i samarbeid med Tønsberg kommunes prosessfullmektig er ansvarlige for dette. Det er uforståelig arrogant under dekket av «barns beste».  Våre barn er ulovlig kidnappet med bakgrunn i grusomme grunner. Disse grunnene har intet med barnevern å gjøre. Som vi har forsøkt å fortelle fornuftige mennesker i snart 3 år.

Det eneste som ikke forandrer seg er at ødeleggelsene fra Tønsberg kommunes aktører øker i omfang for hver dag som går.

Med forbehold om ytterligere anførsler og bevis fremmes slikt forslag til vedtak:

1.            Det oppnevnes settenemnd til å behandle saken.

2.            Fylkesnemndas vedtak av 5. april 2017 oppheves.

Et forvaltningsvedtak er på ingen legitime måter overordnet en domstols avgjørelser i noen demokratiske land.

Dette tilsvar i 4 eksemplarer hvorav 1 til Fylkesnemnda, 1 til kommunens advokat og 1 til fars advokat. Alle sendt digitalt til epostadresser påkrevd å motta sendinger. At disse ikke kvitterer for mottak er mer et administrativt problem for disse mottakere, enn for sender ifølge loven. Min advokat vil i tillegg sende dette innenfor denne illegitime forvaltningen av barns kutyme, for at dette skal få sin riktige plass i sakskomplekset.

Holmestrand 03. februar 2019

Eva Jung Bowen

Sint mamma!

Kilder og sånn:

• Grusomt er det eneste ordet som gir mening
• Våre barn blir pågrepet på skolen av væpna politi
• Ingen advokater ville hjelpe oss før jul. Hvorfor?
• Forrige Fylkesnemnd. Klage fra en familie-sosiolog
• Dette er blitt del av hverdagen
• Fra Sonja Helene – fortellingen
• Holmestrand bistår i Terroren
• Anmeldt igjen av Gimle Rotary
• Dette er hvordan systemet er ment å fungere

Mr. Bowen & Jung